Strateg ser muligheter i oljesektoren

Det store fallet i oljeprisen i 2015 og 2016 ble dyrt for oljeselskapenes markedsverdi. Bunnivået ble nådd i januar 2016, da oljeprisen falt under 30 dollar per fat.

Lars Skovgaard Andersen, investeringsstrateg i Danske Bank, mener at det store sjokket i oljeprisen har ført til litt av en utskillelsesprosess i sektoren. Lavere oljepriser har ført til utsettelse av boringer i de minst attraktive borefeltene og har ført til at en rekke av de svakeste selskapene i sektoren har måttet stenge driften. Dessuten har en rekke store og velrenommerte selskaper bevist at de kan tilpasse seg et miljø med en lavere oljepris og drive forretninger i et oljeprisscenario som ligger langt fra den tidligere prisen på over 100 dollar.

I løpet av våren steg oljeprisen og har i flere måneder blitt handlet på et nivå mellom 40 og 50 dollar fatet.

«De litt høyere og mer stabile oljeprisene har bidratt til at aksjekursene i oljesektoren har steget», sier Lars Skovgaard Andersen og fortsetter:

«Økningene i oljesektoren har imidlertid primært vært drevet av inndekning av spekulative short-posisjoner heller enn at investorene har begynt å tanke opp i sektoren.»

Men dette kan endre seg fort, sier han, siden en rekke faktorer gjør sektoren interessant.

«Investorer har en stor undervekt i oljesektoren. Hvis man ser på den ledende amerikanske aksjeindeksen S&P 500, er oljesektoren den fjerde mest undervektede sektoren. Dette betyr ikke i seg selv at oljesektoren skal stige, men det gjør at vi vil holde et øye med hvordan den reagerer på nyheter, og da spesielt hvordan den reagerer på negative nyheter», sier Lars Skovgaard Andersen.

Asymmetrisk risiko
Og nettopp hvordan sektoren reagerer på oljeprisens bevegelser har endret seg i løpet av de siste ukene.

«Sektoren ser ut til å ha foretatt en viss frakobling fra oljeprisen, der oljeprisen på enkelte dager har falt, samtidig som aksjene i oljesektoren på sin side ikke har falt, og flere ganger til og med steget», sier Lars Skovgaard Andersen.

Det gir investeringsstrategen en pekepinn på at oljesektoren kan ha beveget seg inn i en situasjon med asymmetrisk risiko. På den måten at dårlige nyheter for sektoren ikke gjør like vondt på aksjekursene som gode nyheter gjør godt.

Når Lars Skovgaard Andersen ser litt framover, er han ikke bekymret for utviklingen i oljeprisen. Han ser ikke for seg noen stor nedgang, og Danske Banks syn er at oljeprisen godt kan stabilisere seg på nivå på rundt 50 dollar og deretter stige i 2017.

Utvikling ved renteøkning
I løpet av høsten blir et av de store temaene om, når og hvor mye den amerikanske sentralbanken, Fed, vil heve renten. En forestående renteøkning er vanligvis noe som skaper nervøsitet rundt kursutviklingen på aksjemarkedet, men dette bekymrer ikke investeringsstrategen når det gjelder oljesektoren.

«Da Fed hevet renten i februar 1994, juni 1999 og juni 2004, var råvare-/materialsektoren, som bl.a. omfatter gruveaksjer, uten tvil den sektoren som hadde klart seg best i forkant av renteøkningen. Men sektoren som presterte best både før og etter renteøkningene, var oljesektoren», sier Lars Skovgaard Andersen.

Han understreker at det henger sammen med at en renteøkning betyr mer fart i økonomien, og dette betyr en økt etterspørsel etter olje.

Fokus på selskaper med tilgang til «billig» olje
Det er derimot langt fra alle selskaper i oljesektoren som investeringsstrategen finner interessante.

«Vi ser først og fremst med interesse på de store, veldrevne selskapene – selskaper som gjennom krisen i oljeprisen har bevist at de har klart å drive forretninger i et vanskelig prismiljø. Vi vil i første omgang fokusere på selskaper som har tilgang til den «billigste» oljen, dvs. den som er billigst å hente opp fra grunnen. I denne gruppen finner man spesielt amerikanske selskaper med store beholdninger av attraktive skiferoljefelt», sier Lars Skovgaard Andersen.