Her ser eksperten muligheter i selskapsobligasjoner i 2017

Med lave eller negative renter på nordiske og europeiske statsobligasjoner, kan selskapsobligasjoner være en mulighet til å oppnå en høyere forventet avkastning hvis man som investor er villig til å påta seg høyere risiko. Men hvor er potensialet størst når det gjelder selskapsobligasjoner? Andreas Dankel er porteføljeforvalter for Danske Invest og spesialiserer seg på nordiske og europeiske selskapsobligasjoner. Her gjør han opp status for 2016 og kommer med sin vurdering av hva investorene kan forvente seg av utviklingen i selskapsobligasjoner det kommende året.

Danske Invest har både et fond med nordiske selskapsobligasjoner og europeiske high yield-selskapsobligasjoner.

1. Hvordan har utviklingen av selskapsobligasjoner vært i 2016?
"Obligasjonsmarkedet har vært preget av store geopolitiske hendelser som Brexit i Storbritannia og presidentvalget i USA. På begynnelsen av året opplevde vi stigende risikopremier, som er et uttrykk for rentepremien man som investor får ved å investere i selskapsobligasjoner framfor statsobligasjoner. Fallende oljepriser førte til at kursene på energi- og råvarerelaterte obligasjoner falt relativt kraftig og sendte den effektive renten på obligasjonene – og dermed risikopremien – i været. Samtidig smittet Deutsche Banks økonomiske utfordringer i løpet av året over på bankobligasjoner.

Generelt har året imidlertid vært preget av at europeiske bedrifter fundamentalt sett klarer seg bra og ikke har opplevd betydelige økninger i gjeldsbelastningen. Dette har trukket i positiv retning, og det samme har de massive oppkjøpene av ikke-finansielle selskapsobligasjoner med høy kredittverdighet (investment grade-obligasjoner) som Den europeiske sentralbanken, ESB, har foretatt. Det har støttet opp under obligasjonene i løpet av året."

2. Hvilke forventninger har du til selskapsobligasjoner i 2017?
"Vi tror at 2017 vil bli enda et år med stor volatilitet – men kanskje ikke med like store svingninger som i 2016. I Europa står noen viktige valg for døren i Nederland, Frankrike og ikke minst i Tyskland i løpet av året. Disse valgene vil skape en underliggende usikkerhet også i de nordiske landene. Vi tror   de store europeiske selskapene vil være forsiktige med balansen og investeringene og vi forventer at sannsynligheten for konkurser derfor vil være lav i 2017. Det vil være positivt for obligasjonsmarkedet. Samtidig forventer vi fortsatt økonomisk vekst i Europa generelt, noe som også er også positivt for obligasjonsmarkedet.

Når det gjelder selskapsobligasjoner med høy kredittverdighet (investment grade-obligasjoner), har ESB allerede annonsert at de vil fortsette oppkjøpene hele neste år. Også dette forventer vi vil støtte opp om markedet. Når det gjelder de mer risikable høyrenteobligasjonene, som gir en høyere forventet avkastning, forventer vi at rentene fortsatt vil være relativt lave, men vi forventer ikke at ESB vil gjøre oppkjøp i dette segmentet.

Samlet sett mener vi at europeiske selskapsobligasjoner fortsatt vil være en interessant aktivaklasse til neste år, fordi de fortsatt vil gi en forventet meravkastning i forhold til statsobligasjoner."

3. I hvilke sektorer eller land ser du det største potensialet i 2017?
"Vi ser muligheter innenfor samtlige sektorer, men banksektoren vil vi spesielt holde et øye med. Vi mener at sektoren vil være interessant i 2017, fordi en rekke nye regulativer trer i kraft, og fordi noen av de svakere bankene i Europa har annonsert at de skal ut og reise kapital. Vi ser altså både muligheter og risikoer i banksektoren til neste år."

4. Hvilke sektorer eller land ser du mest risiko ved?
"Vi ser fortsatt risiko i energisektoren i 2017, der Norden blant annet er temmelig eksponert. Oljeprisen har steget kraftig, og hvis dette fortsetter, vil det bli lettere for blant annet selskaper innenfor oljeservice å refinansiere gjeld. Men vi mener at det er for tidlig å si hvordan sektoren vil klare seg fremover."

5. Hva har overrasket deg mest i 2016 innenfor selskapsobligasjoner?
"Jeg hadde forventet at det skulle bli volatilitet i år, men graden av volatilitet har overrasket meg. Vi har i løpet av året sett ekstreme kurssvingninger i enkelte europeiske selskapsobligasjoner. Det har også overrasket oss at markedets reaksjon på både Brexit-avstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA endte opp med å bli så moderat etter kortvarige svingninger. Markedene tilpasset seg overraskende fort.

På nordisk plan overrasket det meg at bankene sluttet å lage skyggevurdering av de nordiske selskapene allerede tidlig på høsten. I Norden er det en svært stor andel av selskapene som ikke har en offisiell kredittrangering fra internasjonale kredittvurderingsbyråer som Moody’s og Standard & Poor’s. I stedet har bankene publisert sine egne kredittvurderinger, men den europeiske myndigheten som regulerer kredittrangeringene fortalte bankene at de muligens ikke ville akseptere denne typen skyggevurderinger framover. Ingenting er definitivt avgjort enda, men det overrasket meg at de fleste av bankene allikevel har sluttet med å publisere kredittrangeringene. Obligasjonene i Norden har handlet litt lavere på grunn av det, men vi har ikke sett vesentlige nedsalg. Jeg mener imidlertid at det er for tidlig å konkludere med hvordan markedet vil reagere framover, siden kredittrangeringene er en form for rettesnor for investorene som nå har falt fullstendig bort."